Når alt må optimaliseres
Det er lett å få inntrykk av at alt vi spiser, gjør og velger i hverdagen burde være litt bedre enn det er. Litt sunnere. Litt riktigere. Litt mer gjennomtenkt. Ikke fordi noe nødvendigvis er galt, men fordi det alltid finnes et råd som antyder at det kunne vært forbedret. Bytt dette. Velg en renere variant. Optimaliser fettprofilen. Tenk helse i hvert eneste valg.
Problemet er ikke at folk bryr seg om helse. Problemet er at helse har begynt å invadere områder der det egentlig ikke hører hjemme. Som baking.
Jeg skrev i dag på Instagram om å bytte ut fett i bakst med extra virgin olivenolje for å gjøre den sunnere. De som kommer med sånne råd, det er som regel godt ment. Men det avslører også noe større: en idé om at alt vi spiser burde vurderes som om det var et kosttilskudd. Bakst er ikke et kosttilskudd. Det er bakst. Det er noe man lager fordi det smaker godt, fordi det er kos, fordi det hører til en situasjon, en helg, en tradisjon. Ikke fordi det er optimal ernæring.
Likevel behandles det ofte som om det er en feil som må rettes.
Optimalisering høres fornuftig ut. Hvem vil ikke gjøre ting litt bedre? Men når denne tankegangen ikke stopper, når hvert valg blir et helsevalg og hvert måltid blir en vurdering, da blir ingenting nøytralt lenger. Da er det alltid en bedre olje, et riktigere valg, en smartere løsning. Ingenting får bare være vanlig. Det er sjelden disiplin det er snakk om. Det er uro forkledd som kontroll.
Helsen din avgjøres ikke av små justeringer i ting som allerede utgjør en marginal del av livet ditt. Den avgjøres ikke av om du brukte smør eller olivenolje i en kake du baker av og til. Den formes av det du gjør ofte. Av rytme, søvn, stress, bevegelse og hvordan du forholder deg til mat over tid. Når vi begynner å legge helsekrav på alt, ender vi ofte med mer stress, mer vurdering og mer dårlig samvittighet; ikke bedre helse.
Noe av det mest undervurderte i kostholdsdebatten er verdien av at noe bare får være det det er. Bakst kan være bakst. Helg kan være helg. Mat kan være mat. Ikke alt trenger å bidra direkte til helse for å være en del av et sunt liv. Noe bidrar nettopp fordi det er lystbetont, sosialt og udramatisk. Når alt må rettferdiggjøres med næringsstoffer, mister vi blikket for helheten.
Det er her begrepet makro blir viktig. Makro betyr de store linjene. De grove rammene. Helheten som faktisk flytter noe over tid. Makronæringsstoffer; protein, fett og karbohydrater, handler ikke om perfeksjon i hvert måltid, men om balanse og mønster over tid. Det er der effekten ligger. Ikke i å optimalisere detaljer som i praksis betyr svært lite.
Godt nok er ikke latskap. Godt nok er ofte det mest realistiske og bærekraftige valget. Det er å velge løsninger som fungerer i et liv, ikke bare på papiret. Over tid slår godt nok perfekt; hver gang.
Dette er også utgangspunktet for livesendingen jeg nå planlegger om makronæringsstoffer. Ikke for å gi flere regler, men for å rydde i støyen og vise hva som faktisk betyr noe, og hva som trygt kan få være detaljer. Hvis du vil høre mer om dette og bli med på sendingen, kan du melde deg på her:
Hilsen Katrine
Svar