Hvordan sette et realistisk mål for vektnedgang (uten å ødelegge motivasjonen)

De fleste setter seg mål som om de skal imponere universet.
«Nå skal jeg bli tynn.»
«Nå skal jeg løpe hver morgen.»
«Nå starter jeg et nytt liv.»

Og så varer det tre dager. Kanskje fem hvis du har god selvfornektelse.

Problemet er ikke deg.
Problemet er målet ditt.

Det første jeg spør når folk vil ned i vekt

«Hva er målet ditt?»

99 % svarer: «Jeg vil ned i vekt» eller «Jeg vil bli sunnere».
Det betyr egentlig ingenting. Det er som å si «jeg vil bli rik» uten å bestemme deg for om du skal selge dop eller få deg jobb i banken.

Så her er regelen jeg selv bruker:

Målet ditt skal kunne skrives på en post-it.
Hvis det trenger en hel notatbok, er det feil.

Mine egne mål er pinlig konkrete

Når jeg setter mål, ser det så kjedelig ut at jeg nesten skammer meg:

– Ned 3 kilo til 80 kg
– Minus 5 cm rundt midjen til 90 cm
– Kutte småspising før leggetid: lag 2 alternativer
(For meg er alternativene te og serie, eller en dusj og rett i seng. Ikke avansert. Ikke vakkert. Men det funker.)

Det må være så lett å måle at du ikke kan lure deg selv.
Ingen «føler du deg bedre?»
Nei. Det er tall. Det er fakta. Det er brutalt ærlig.

Du konkurrerer med deg selv i går – ikke med folk på Instagram

Du trenger ikke prestere. Du trenger bare å gjøre ting litt bedre enn før.
Dette høres kjedelig ut, men det er derfor det fungerer.

Kroppen hater store endringer. Den liker rytme. Vaner. Forutsigbarhet.
Det er derfor folk går all-in i januar og ligger knekt i februar.

Hvis du ikke kan gjøre målet ditt på en dårlig dag, er det for stort.

Det jeg skulle ønske noen hadde sagt til meg tidligere

At motivasjon ikke er en ressurs. Det er en belønning.
Den kommer etter handling, ikke før.

Folk venter på «å føle seg klare».
Du blir ikke klar.
Du begynner. Og så kommer følelsen etterpå.

Derfor er et realistisk mål viktigere enn motivasjon.
Realistiske mål gjør at du orker å begynne – igjen og igjen – uten at du går i kjelleren hver gang du sklir litt ut.

Om feiling (og hvorfor du bør feile mer)

Dette er en tanke jeg bruker i min egen hverdag:

Hvis jeg fortalte deg at du måtte feile 100 ganger for å nå målet ditt – ville du fortsatt hate å feile?

Nei.
Du ville begynt å krysse av feil som pokémonkort.
«Å, jeg snublet i dag også? Perfekt, 62 igjen så er jeg i mål.»

Feiling betyr ikke at du er dårlig.
Det betyr at du gjør jobben.

Å bli i en situasjon du ikke liker, det er et valg.
All forandring skjer mellom der du er nå og der du vil være – og den veien er brostein, ikke rød løper.

A-, B- og C-mål

Dette er et system som redder deg fra deg selv.

A-mål: Når du er on fire. Full struktur, full kontroll.
B-mål: Vanlig hverdag. Litt sliten, men fungerende.
C-mål: Drittdager. Du er heldig hvis du klarer å lage toast.

På C-dager gjør du bare det absolutt minste som holder deg i gang.
Vann til tre måltider, en 5-minutters gåtur, og ferdig.
Det er nok.

Dette er den eneste grunnen til at folk som lykkes faktisk lykkes:
De har en plan for når alt går til helvete.

Det viktigste rådet jeg kan gi deg

Ikke skriv mål som høres bra ut for andre.
Skriv mål som du faktisk gidder å gjennomføre en tirsdag klokka 22 når du egentlig bare vil legge deg med Netflix og et halvt brød.

Det er da du ser hvem du egentlig jobber for:
Deg selv i morgen.

Og det er hele poenget.
Du setter mål for å gjøre livet lettere for versjonen av deg som våkner i morgen tidlig – ikke for å imponere versjonen av deg som satt med motivasjon i går kveld.