Prosessert er ikke det samme som usunt

Det er noe som skurrer i måten vi snakker om mat og helse på for tiden. Samtalen pendler mellom det bastante og det tekniske, ofte samtidig. Resultatet er en debatt der enkle valg fremstilles som farlige, og der vanlige mennesker sitter igjen med følelsen av at de enten må velge side eller tie.

Et tilbakevendende mønster er at ord som prosessert, naturlig og kjemisk brukes som moralske kategorier. Prosessert blir ensbetydende med problematisk. Naturlig blir automatisk trygt. Men dette er en forenkling som ikke stemmer særlig godt med virkeligheten.

Prosessering er ikke ett fenomen

All mat vi spiser er prosessert i en eller annen grad. Å kutte en grønnsak, koke poteter, male korn til mel, fryse fisk eller fermentere meieriprodukter er former for prosessering. Forskjellen ligger ikke i om maten er prosessert, men hvordan, hvor mye og i hvilken sammenheng.

Likevel brukes begrepet ofte binært: enten er maten “ren”, eller så er den “ultraprosessert”. Da forsvinner nyansene. Det gjør også diskusjonen mindre nyttig.

Når tekniske detaljer brukes til å forenkle konklusjoner

En annen tendens er at debatten blir så teknisk at bare de med spesialkompetanse føler seg kvalifisert til å delta, samtidig som konklusjonene som trekkes er ekstremt enkle. Enkelte komponenter isoleres, gis stor betydning og brukes som bevis for at hele matvaregrupper bør unngås.

Men kosthold fungerer ikke slik. Helse avgjøres sjelden av én enkelt ingrediens. Det er summen over tid som betyr noe: mengde, variasjon, helhet og faktisk bruk.

Frykt er mer engasjerende enn proporsjoner

I sosiale medier belønnes sterke følelser mer enn nyanser. Skremsler, bastante råd og tydelige forbud sprer seg raskere enn nyansert kunnskap. Det gjør det fristende å presentere matvalg som dramatiske veiskillinger, selv når kunnskapsgrunnlaget ikke understøtter det.

Problemet er at dette sjelden hjelper folk til å spise bedre. Tvert imot bidrar det ofte til forvirring, overdreven kontroll og en følelse av å alltid gjøre noe galt.

Sunn fornuft er undervurdert

Et nøkternt forhold til mat handler som regel om ganske kjedelige prinsipper: spise variert, være bevisst mengder, skille mellom hverdagsmat og unntak, og ikke gjøre enkeltvalg mer betydningsfulle enn de er.

Likevel fremstilles disse rådene ofte som naive eller uvitenskapelige, mens ekstreme dietter og rigide regler får oppmerksomhet. Det er synd, for sunn fornuft støttes ofte bedre av forskning enn de mest høylytte rådene.

Et behov for mer rom i samtalen

Det er fullt mulig å være kritisk til deler av matindustrien uten å mistenkeliggjøre all prosessering. Det er også mulig å verdsette enkle, lite bearbeidede råvarer uten å gjøre dem til moralske idealer.

Kanskje trenger vi ikke flere absolutte svar i matdebatten. Kanskje trenger vi flere som tåler usikkerhet, proporsjoner og kontekst, og som tør å si at svaret ofte er: det kommer an på.

Mat er en del av hverdagen, ikke et ideologisk prosjekt. Når debatten mister proporsjoner, er det ofte et tegn på at vi har sluttet å snakke om helse, og begynt å snakke om identitet.

Mer nyanser, mindre frykt. Det ville vært et godt sted å begynne.

Photo by Fulvio Ciccolo on Unsplash