Jul, grenser og det å ta vare på seg selv

Julen er en merkelig tid.

På overflaten handler den om ro, nærhet og omtanke. I praksis handler den ofte om det motsatte: tempo, forventninger, plikter og et stille press om å stille opp, stille seg bak, stille kravene til side.

Mange av oss går inn i julen slitne allerede. Og likevel er det her vi skrur forventningene til oss selv opp, ikke ned. Vi skal stille opp for alle. Være fleksible. Tilpasse oss. Ikke lage dårlig stemning. Ikke være vanskelige.

Vi setter alle andre først, og kaller det å ta ansvar.
Når vi gjør det mot oss selv, kaller vi det egoisme.

Julen som unntak, og fellen i det

Når det gjelder kosthold, er julen ofte pakket inn i én av to fortellinger.

Enten er det full brems: kontroll, dårlig samvittighet og en konstant indre dialog om hva man ikke burde spise. Eller så er det full frislipp: «det er jo jul», «jeg tar det i januar», «nå spiller det ingen rolle».

Begge deler er forståelige. Og begge deler kan være slitsomme.

Problemet oppstår når julen blir et unntak fra alt som handler om å ta vare på seg selv. Når måltider blir uforutsigbare, rytmen forsvinner, og kroppen hele tiden må tilpasse seg nye signaler. Ikke fordi det er jul én dag, men fordi hele perioden blir en lang pause fra struktur.

Det er ikke julematen i seg selv som er problemet.
Det er fraværet av rammer.

Å ta vare på seg selv handler ikke om å «holde igjen»

Selvomsorg i julen betyr ikke at du skal sitte og takke nei til alt. Det betyr heller ikke at du skal spise “perfekt”, trene mer eller kompensere for noe som helst.

Det handler om noe enklere og vanskeligere:

Å ikke forsvinne helt i andres behov.

Det kan være så konkret som å spise når du er sulten, selv om det ikke passer helt inn i programmet. Å legge deg når du er trøtt, selv om andre sitter oppe. Å gå en tur alene, uten å forklare eller unnskylde.

Det er små valg som fort kan føles feil, fordi de bryter med forventningene. Ikke bare andres forventninger, men dine egne.

Grensesetting i julen er ofte stille

De fleste tenker på grenser som noe konfronterende. Som tydelige nei-erklæringer eller store samtaler. I virkeligheten er de viktigste grensene ofte stille.

De handler om hva du går med på.
Hva du forklarer.
Hva du lar være å kompensere for.

Julen er full av situasjoner der du forventes å tilpasse deg:
mer mat, senere kvelder, tettere program, mindre alenetid. Det er ikke ondt ment. Men det betyr ikke at det er uproblematisk.

Å ta vare på seg selv i julen kan være å velge litt mindre, uten å gjøre et nummer ut av det. Litt mindre mat. Litt færre planer. Litt mer forutsigbarhet for deg selv.

Kosthold som omsorg, ikke kontroll

For mange blir kosthold ekstra ladet i julen. Ikke fordi det er så ekstremt, men fordi kontrasten til resten av året blir stor. Når rytmen forsvinner, blir også signalene fra kroppen mer uklare.

Å ta vare på seg selv her kan være så enkelt som å holde fast i noen kjente holdepunkter:
faste måltider, nok mat tidligere på dagen, litt bevegelse fordi det gjør godt. Ikke fordi det “må til”.

Ikke for å begrense julen.
Men for å gjøre den lettere å stå i.

Egoisme eller ansvar: hvem bestemmer?

Det er interessant hvordan språket endrer seg avhengig av hvem vi prioriterer.

Når vi sier ja til alt for andre, kaller vi det ansvar, raushet og omtanke.
Når vi sier ja til oss selv, blir det fort egoisme, latskap eller dårlig holdning.

Men det er verdt å spørre seg:
Hvem tjener egentlig på at du går tom?

Å ta vare på seg selv i julen er ikke et opprør.
Det er vedlikehold.

En roligere ambisjon for julen

Kanskje handler denne julen ikke om å gjøre alt riktig.
Ikke om å spise “riktig”.
Ikke om å sette perfekte grenser.

Kanskje handler den bare om å legge merke til deg selv i alt som skjer. Om å stille det samme spørsmålet til deg selv som du så lett stiller til andre:

Hva trenger jeg nå?

Noen ganger er svaret mer mat.
Andre ganger mindre.
Noen ganger mer folk.
Andre ganger mindre.

Det er ikke egoisme.
Det er å ta ansvar for deg selv – før du forsvinner helt.

Photo by Tessa Rampersad on Unsplash